Av: Freddy Jensen Publisert:25. april 2005 Modifisert: 2. mars 2009
HISTORIKK: BKD er utbredt over store deler av verden der det er laksefisk, bortsett fra Australia. Sykdommen er utbredt blant villfisk og er kjent fra lang tid tilbake. Hvor alvorlig problem den respresenterer ser ut til a variere. Mens man i USA og Canada har store problem, har man i Norge ikke hatt stor dødelighet. Sykdommen blir likevel sett på som alvorlig ikke minst på bakgrunn av at den kan spres med rogn.
ÅRSAK: Sykdommen skyldes en bakterie som er forholdsvis vanskelig å isolere/dyrke. Den er Gram i motsetning til de fleste andre bakterier som gir sykdom på fisk. Bakteriens navn er Renibacterium salmoninarum. Bakterien er liten og stavformet og er vanskelig å dyrke på de vanligste medier. Den vokser sent og kan derfor bli oversett pga. annen bakterievekst.
SYMPTOMER: BKD er ofte en snikende sykdom, spesielt på stor fisk. Parr og smolt kan ha høy dødelighet som ikke behøver å gi så alvorlige symptomer, og de karakteristiske gråhvite knutene som finnes hos større fisk kan være helt fraværende. Det kan av og til sees små sår på fisken og organer kan være svulne og grålige.
På større fisk er det de gråhvite knutene i spesielt nyre, milt og lever som er fremtredende. Sannsynligvis har vi likevel et smittereservoar i 'frisk' fisk som ikke viser symptomer. Men selv hos fisk med tydelige funn behøver dødeligheten ikke være stor.
OBDUKSJONSFUNN: Hos parr og smolt kan altså funnene være små. Man kan se at organene virker grå og de kan være svulne. Små sår i huden kan gi mistanke.
Stor fisk har oftere gråhvite knuter i forskjellige organer. Spesielt ser vi dette i nyrene, men også milt og lever kan det være tydelige knuter, men gjerne mindre. Av og til kan det observeres store sammenvoksninger av organer i bukhulen.
DIAGNOSE: Diagnosen stilles på bakgrunn av obduksjonsfunn, utstryk med farging av bakterien, bruk av spesielle tester for antistoff (immunhistokjemi eller ELISA): Det må gjerne dyrkes på spesialmedium for å få frem bakterien og det kan ta lang tid. I dag gjøres det for å få en endelig bekreftelse på diagnosen.
DIFFERENSIALDIAGNOSER: BKD kan forveksles med flere sykdommer. Blant annet soppinfeksjoner, parasitter og inf. med syrefaste bakterier. Nefrokalsinose (kalknedslag i nyrene er ikke så sjelden og spesielt hos regnbueørret) og oljeholdige vaksiner er også forhold som kan gi liknende forandringer. Når det gjelder det siste så er det som oftest i lever man finner det.
BEHANDLING/TILTAK: Antibiotika (erytromycin) har effekt, men er lite aktuelt å benytte her i landet, ikke minst fordi det har liten effekt ved langt fremskredne sykdomsutbrudd og fordi vi ønsker mest mulig å isolere og slakte ut lokaliteter med sykdommen. Sykdommen er en liste 3 sykdom.
Det viktigste er derfor forebyggende. Bakterien som gir BKD kan spres vha rogn. Det er derfor viktig at man har kontroll med stamfisken. Her i landet har vi hatt streng kontroll med dette i mange år. All stamfisk skal kontrolleres og da er det spesielt de nevnte knuter i organene man ser etter. Det utføres tildels også en såkalt screening hvor en nyrebit tas ut fra et større antall fisk til undersøkelse med en ELISA test.
