Av: Freddy Jensen Publisert:18. februar 2005 Modifisert:27. august 2005
Manetskader på gjeller og munnhule
FISK DØR ETTER 'ETSESKADER'.
Den varme sommeren har vi mennesker satt pris på, men for fisken i merdene er det ikke bare av det gode. Temperaturer over 20 grader C på dyp over 20 m og kanskje et par grader mer i overflaten har gjort at fisken er slapp og ikke eter særlig. Den observeres ofte gående høyt i vannet eller den kan stå slapp ved notveggen.
Målinger har vist at oksygeninnhold og metning kan variere svært fra anlegg til anlegg og fra merd til merd. Sannsynligvis avhengig av strømforhold, tetthet, aktivitetsnivå og utskifting i merden (grodde nøter).
Som i 1997 kan det også i år se ut som den høye temperaturen gir en en positiv effekt, lakselusa forsvinner.
Men så skjer det noe som gjør situasjonen alvorligere. I alle fall i området sør for Bergen er det registrert opphør av matlyst og økende dødelighet de siste dagene ( fra 20/8). Situasjonen kom så synkront i hele området at det hele ble karakterisert som 'noe har skjedd med sjøen'. I tiden før denne helgen og nå etter har de som har badet registrert at et eller annet har vært i sjøen som ga en svak stikkende smerte på huden. Spørsmålet er om det er dette 'et eller annet' som også gir problem for fisken. Det er ikke usannsynlig. Ved nærmere undersøkelse av svimere eller død fisk kan man finne skader i munnhulen og på kjeven hos fisken, samt blødninger på gjeller. Fisken blør også svært lett fra gjellene.
Det er påvist små maneter i sjøen som kan være årsaken til dette som her er beskrevet, men sammenhengen er ikke stadfestet. Maneten er 1-2 mm, og svært vanskelig å se. I skrivende stund er ikke identiteten slått sikkert fast, men det er muligens en såkalt Siphonophora. Det har gått ut melding om at 'stikkelsbærmaneten' er observert, men denne skulle ikke være vanskelig å få øye på og har, i alle fall tidligere år, ikke gitt skader som her er nevnt. Det er for tiden også en del alger i sjøen blant annet Ceratium spp., men heller ikke den skulle gi slike skader på fisk.
Bilder av skader på fisken, tatt den 29/8-02 av Freddy Jensen. Det kan sees store skader i slimhinne på underside av gjellelokk og på gjellebue, samt belegg/slim på gjeller. Det var også mindre blødninger rundt tennene på fisken og på snute.
NYTT 30/8-02: Undertegnede har i dag vært ute på et anlegg med dødelighet og typiske funn slik som på bildet. Det ble tatt vannprøver fra ca. 1/2 m med plankton håv. Det var likevel vanskelig sikkert å observere maneter. Fisken var svært urolig på overflaten, like ille som ved et kraftig lusepåslag. Under var det nesten ikke fisk, mens største delen av fisken sto dypt i merden. Det kan nevnes at observasjoner kan tyde på mindre problem i nøter med groe. Dette skulle indikere at disse nøtene holder manetene ute. Ved observasjon av oksygen metningen i merden kan det derfor være et tiltak ikke å gjøre noe med groen inntil videre. Det blir nå også forsøkt å pumpe vann fra nedre deler av merden til de øvre, dermed oppnår man en strømsetting i de øvre deler som muligens kan hindre manetene å komme inn (?).
Det er så langt ikke gitt noen viten om hvor lenge man kan forvente livsløpet til disse manetene.
I tillegg til problemet som fisken i sjøen nå har, så får oppdretterne problem med å sette ut lysstyrt høstsmolt som står klar i settefiskanleggene. Det kan se ut som jo mindre fisken er dess større skader får den i munnhulen. Det er derfor stor risiko ved å sette ut fisk i områder som nå har problem, foruten at transport gjennom sjø med maneter er en risiko. Som om dette ikke er nok, så er også dødeligheten på stamfisken, som snart skal gi opphav til nye slekter, utsatt for økende dødelighet, men her kan det se ut som det er hjertesvikt som er den direkte dødsårsak, sannsynligvis utløst av høye sjøtemperaturer og muligens irritasjon fra det vi tror kan være maneter.
NYTT 2/9-02: Havforskningsinstituttet mener nå å ha fastslått at det er en manet med det klingende navn Muggiaea atlantica som er synderen. Maneten ser nå ut til å kunne påvises i store deler av Rogaland og Hordaland, men mengdene kan variere sterkt. Det rapporteres om stor dødelighet fortsatt og da snakker vi om flere titallsprosent i løpet av få dager.
Undertegnede har i dag lykkes å se maneten under lupe etter oppkonsentrasjon. Vannprøver som er sendt for kvantitativ undersøkelse har vist at mengdene også kan være små, kanskje 1 pr. liter så det er ikke rart den kan være vanskelig å finne. Tegn kan også tyde på at antall maneter er i lite på dyp over 20 m.
Det begynner å komme opp ideer til tiltak som kan prøves, men ikke alle like praktisk anvendelige. Et anlegg som hadde stor dødelighet før helgen har forsøkt med trykkluft ledet ned i perforert slange i bunnen av merden. Til det trengs kompressor kanskje flere hvis anlegget er stort. Forholdet er i alle fall at dødeligheten gikk vesentlig ned, og at fisken fikk et helt annet svømmemønster i merden. Luften bobles da inn på et dyp under 20 m. Det foreligger flere opplegg for trykkluft tilførsel rundt merdene, bl.a. er dette benyttet i Skottland hvor også manet problemet har vært stort i sommer.
NYTT 3/9-02: Det er fortsatt stor dødelighet i flere anlegg. Havforskningsinstituttet har ikke noe nytt om maneten ellers. Et raskt søk på Internett viser at maneten er beskrevet fra sydligere farvann og/eller spesielt ved høye temperaturer i sjøen. Den er som oftest nevnt i forbindelse med andre organismer i sjøen, og det var lite konkret å finne om forhold vedrørende akkurat denne maneten. Forhåpentligvis er det noen som vet noe mer etter hvert.
NYTT 4/9-02: Enkelte vannprøver kan nå tyde på at vi har mest maneter på 3 - 15 meter. Videre kommer det nå meldinger om at det også er observert sår i huden på fisken.
Andre positive meldinger går ut på at det er blitt kaldere i vannet enkelte steder og at man kan håpe på at maneten forsvinner og oksygenet kommer. Så vidt vi oppfatter er problemet ikke registrert i særlig grad nord for Bergen. Rogaland ser ut til å være verst rammet.
NYTT 11/9-02: Det ser nå ut som dødeligheten i anleggene er på vei ned. Det kan gjerne skylles at vi har hatt en nedgang i temperatur i sjøen de siste dagene. Man har begynt å fore på fisken igjen, men matlysten er vekslende. Flere opplyser at fisken eter dårlig. Det er ikke usannsynlig at fisken som har overlevet til nå, har fått kroniske gjelleskader eller er 'sår' i kjeften etter svimanetene. Slimhinneforandringene tar tid å hele igjen og gjellene vil også bruke tid på å repareres. Avhengig av hvor stor skade det er påført disse. Enkelte kan ha fått så store skader at de vil få problemer i stress situasjoner senere.
NYTT 19/9-02: Vi registrerer nå lite eller ingen maneter i våre områder. Temperaturen er sunket, men fortsatt 18-19 grader C. Videre opplyses det om bedret matlyst i flere anlegg, men fortsatt dårlig andre plasser. Hudforandringer registreres med varierende størrelse på risptap, ofte med små blødninger. Fisken kan også se skjoldet ut. Om dette har noe med manetene å gjøre vet vi ikke sikkert.
Vi begynner nå å få svar på histologi. Gjelleforandringene er tildels store. Vi skal forsøke å komme ut med bilder senere. Det vil også bli fulgt opp med prøveuttak for å følge utviklingen i enkelte anlegg.
24.09.02. Det er ikke indikasjoner på at det er akutte problem med maneten lenger. Det mer langsiktige tørr vi ikke si noe om så langt, men vi skal komme tilbake med opplysniger når eventuelt nye ting foreligger.
