Startsiden
KURS
Dyrevelferdskurs - matfisk
7-8 mars 2012, Stord
Linker

Piscirickettsiose

Av: Freddy Jensen
Publisert:6. januar 2005
Modifisert:5. mars 2009

 
Klikk på bilete for full storleik

PISCIRICKETTSIOSE:
Sykdommen har også gått under navnet Fiskerikettsiose.

 

FOREKOMST:
Kan angripe både laks og regnbueørret, i første rekke i sjø

Sykdommen ble påvist første gang i 1988 her i landet, under navnet Nekrotiserende hepatitt hos laks (NHL). Den gangen i forbindelse med 'brun sjø'.Ø De siste årene har det vært sporadiske påvisninger. Forekommer helst om høsten. Som oftest 10 til 12 uker etter utsett. 

 

ÅRSAK:
Ved funn av sykdommen i 1988 kunne man ikke påvise årsaken, men trodde det kunne være algetoksiner (gift). Senere, i 1992, ble et konstatert at årsaken var en rickettsie (liten bakterie). Denne hadde navnet Piscirickettsia salmonis, som igjen var funnet som årsak til en tilsvarende sykdom i Chile i 1990.

 

SMITTEVEIER:
Hvordan smitten skjer er usikkert, men det skjer sannsynligvis en smitte fra fisk til fisk, spesielt hvis den går tett. Det reknes som en mulighet at det skjer via vektorer som plankton, 'åte' eller kanskje lakselus. Men dette vet man ikke sikkert. Det kan i alle fall se ut som sykdommen ikke er spesielt smittsom for vår atlantiske laks. Det er ikke usannsynlig at det kan skje en smitte via rogn og melke, såkalt vertikal smitte.

 

Slik vektor smitte som nevnt her er vanlig ved rickettsie smitte på land dyra våre. 

 

SYMPTOMER:
Fisken sturer. Vi finner bleke gjeller og ofte blodig innhold i bukhulen. NB! Gråhvite flekker i leveren er det mest typiske, og de kan være blodige. Leveren kan i uttalte tilfelle bli gul og skjoldet. Det kan også være utbredte  blødninger i organer i bukhulen. Svullen milt og nyre er også vanlig. Det kan i enkelte tilfelle være hudsymptomer med lyse områder.

 

DIAGNOSE:
Rickettsiene kan ikke dyrkes på vanlige medier for bakterier. Diagnosen stilles på grunnlag av vessnitt, spesielt av lever (histologi). Videre er det spesielle påvisningsteknikker som kan benyttes hvor man kan påvise mikroorganismen direkte i vevet.

 

BEHANDLING/FOREBYGGENDE:
Antibakterielle midler har ingen effekt i praksis.

Generasjonsskille og brakklegging anbefales også ved denne sykdommen.

Det er også viktig med kontroll av stamfisk, siden smitte kan skje gjennom dem.

 

OFFENTLIGE TILTAK: 
Sykdommen er ikke lenger meldepliktig.

 

 
 
 
  Tilbake

 
Linker
Dynamiske websider: iDrift AS