Av: Freddy Jensen Publisert:6. januar 2005 Modifisert:14. oktober 2005
BENDELMARK
Vi har spekulert litt over dette og mener at den varme sommeren 02 og tildels i år har gitt gode vekstvilkår for alle mulige organismer i sjøen, som f.eks. manetene i fjor. Vi har utført en rekke håvtrekk i sommer og høst og det som karakteriserer funnene er store mengder med hoppekreps. Hoppekreps, som laksen kan ete på, kan være mellomvert for bendelmarken. Rikelig med denne kan derfor være årsak til en oppblomstring av bendelmark som igjen gir et øket smittereservoar. Slik får vi en ond sirkel.
GENERELT:
De vanligste bendelmarkene på laksefisk er av slekten Eubothrium. I ferskvann har vi artene E. crassum - ørretmarken og E. salvelini - røyemarken, mens vi i sjøen har en egen art som kalles Eubothrium sp. Vi har stadig spørsmål om ferskvannsformen kan overleve i sjøen. Dette er det ikke full klarhet i, men vi vet at den kan holde seg i sjøsatt laks i flere måneder (pers. observ.). Det er likevel ikke sikkert at den kan formere seg (1). I en artikkel i Journal of Helminthology 77, av Scholtz T, Kuchta R, Shinn AP, Snábel V & Hanzelova V.2003, publisert 13.10.03, hevdes det at det ikke kan skilles mellom en ferskvannsform og sjøvannsform.
Bendelmarken sitter med hodet (scolex) festet i blindtarmene på fisken. Når den er liten kan den være vanskelig å se. Ettersom den vokser vil kroppen bli lenger, og etter hvert vil den henge bakover i selve tarmen og er lett synlig. Marken kan bli flere titalls cm lang og ved flere marker kan hele tarmen se ut til å være full. Likevel kan fisken være i overraskende godt hold. Man antar dog at veksttapet kan ligge på 15-20% hvis fisken ikke blir behandlet.
BEHANDLING:
Behandling av bendelmark gjøres i første rekke ved hjelp av et et stoff som heter Praziquantel. Dette blir blandet i fôret til fisken og har vært meget effektivt. Stoffet har ikke noen langtidseffekt, så med så mye hoppekreps som vi har sett i sommer, må man anta at fisken stadig blir utsatt for smitte. Dermed kan forbruket bli høyt hvis man ikke tolererer noe bendelmark i fisken. Spørsmålet er så hvor raskt bendelmarken utvikles i fisken og når man bør behandle. Monica Saksvik m.f. (1) fant at under forsøksbetingelser kunne man finne store og små bendelmark om hverandre etter 11 måneder, uten at det hadde kunnet finne sted noen nyinfeksjoner. Man må anta at temperatur har betydning for utviklingen. Ut i fra det vi vet er det vanskelig å komme med konkrete anbefalinger, men man skulle anta at behandling når temperaturen i sjøen blir lav og mengden hoppekreps avtar, skulle være gunstig. Fisken vil da kunne være mest mulig fri for bendelmark vinteren gjennom og ikke gi eggproduksjon på forsommeren når hoppekrepsen igjen kommer. Vi vet likevel for lite opp bendelmarken og hoppekrepsen til å si noe sikkert, her gjenstår forskning.
Vi vil altså anbefale å behandle fisken på senhøsten. Om dette bør samordnes kan gjerne være en tanke. Man er avhengig av at fisken forsatt spiser 0,5% daglig, så man kan ikke vente for lenge.
Det er også viktig at behandlingen skjer på en optimal måte. Det er vanskelig å være sikker på at all fisken får i seg fôret. Ved suboptimal dosering kan det tenkes at scolex ikke løsner fra tarmen, bare selve kroppen. Dermed vil kroppen kunne vokse ut igjen raskt. Optimal behandling bør derfor diskuteres med foreskrivende veterinær.
Man bør også merke seg at tilbakeholdelses tid før slakting etter bruk av Praziquantel nå er 500 døgngrader. Man må derfor tenke seg godt om før behandling settes i gang på slaktemoden fisk.
Fra 2003 har man sett en økende tendens til at bendelmarken har blitt motstandsdyktig (resistent) mot praziquantel og fra sommeren 2004 har det f.eks. i Hardangerfjroden vært lite nytte i å behandle med dette stoffet. Man har derfor forsøkt det eneste alternativet som for tiden kan være aktuelt, Fenbendazol. Dette har dårlig smak og fisken reagerer også med mulig tarmirritasjon. Spesielt har man sett vegring mot stoffet ved temperaturer under 10 grader C.
1) Monica Saksvik, Are Nylund, Frank Nilsen, Kjartan Hodneland. Experimental infection of Atlantic salmon with marine Eubothrium sp.: observations on the life cycle, aspects of development and growth og the parasite. Folia parasitologica 48: 118-126, 2001.
