Av: Freddy Jensen Publisert:28. oktober 2005 Modifisert:28. oktober 2005
KALDVANNSVIBRIOSE
I 1977 ble sykdommen første gang påvist i nærheten av Hammerfest, men det var i området rundt Hitra og Frøya at de største problemene oppsto noen år senere. Dette ga opphavet til 'Hitrasyke'. Senere spredte sykdommen seg langs norske kysten, og er nå også påvist i andre land, men er i første rekke knyttet til området Nord-Atlanteren.
Først i 1985 ble en bakterie beskrevet som årsak til sykdom. Denne fikk navnet Vibrio salmonicida året etter.
SYMPTOMER Som sykdomsnavnet sier trives bakterien best ved lave temperaturer. Under 10oC er det vanlige og da i sjøvann eller brakkvann. Sykdommen er også vanlig på stor fisk og kan derfor gi store tap. Dødeligheten kan stige raskt. Det er nedsatt matlyst. Mørke sturere, ofte med litt utstående øyne. Det kan også være mer kronisk forløp hvor dødeligheten er mer moderat.
OBDUKSJONSFUNN Blødninger eller hyperemi under buken, svullent gatt, væskefylte skjellommer, blødninger i fettvev og bukhinne. Leveren kan ha blødninger eller være forholdsvis blek gulig. Væske i bukhulen og svømmeblære forekommer.
DIAGNOSE Dyrkning for påvisning av bakterien på bl.a. blodskåler med 2% salt og temperatur under 22oC (gjerne ved 15). Sammen med obduksjonsfunnene gir det grunnlag for diagnosen.
FOREBYGGENDE Vaksinering er effektivt når det blir gjort forskriftsmessig. De tilfellene man har hatt de siste år kan som oftest tilskrives dårlige vaksinasjonsrutiner.
