Av: Freddy Jensen Publisert:6. januar 2005 Modifisert:24. januar 2006
Av Solveig M. R. Nygaard
EPITELIOCYSTIS:
Gjellesykdommen “epiteliocystis” eller “proliferativ gjellebetennelse” har gjennom mange år gitt tap i matfiskanlegg med laks på Sør- og Vestlandet.
Dødeligheten er vanligvis fra noen få prosent og opptil 20%, men i ett tilfelle i 1999 døde 85% av den angrepne fisken i løpet 3 måneder. Fisk med skadede gjeller vil vokse og utnytte fôret dårlig, og det er vanlig med sekundærproblemer som katarakt. Anlegg som har erfaring med sykdommen, vet at tapt tilvekst gir like store tap som selve dødeligheten.
Sykdommen har fått navnet sitt ut fra noen cystedannelser i gjelleepitelet som inneholder en spesiell type bakterier som ingen hittil har klart å dyrke.
Epiteliocystis har vært regnet som et problem for Sør-Norge, men en kartleggingen av sykdommen i 1998 og 1999 viste at den var påvist i alle fylker fra og med Troms til Agder. 18 av 101 spurte matfiskanlegg hadde fått diagnosen i 1998 eller 1999, og de fleste påvisninger var i Agder, Rogaland og Sogn og Fjordane.
ÅRSAK OG SYMPTOMER
Det er dessverre lite kunnskap om sykdommen , og det har kun vært gjennomført ett forskningsprosjekt på Veterinærinstituttet i perioden 1995-1997. Prosjektet påviste og dyrket fram et virus fra et sykdomsutbrudd., men det er usikkert hvor mye viruset betyr som årsak til gjelleskadene.
Sykdommen blir påvist i perioden juli til november, og angriper hovedsakelig fisk som har gått 3-6 måneder i sjøen.
Fisk som er syk av epiteliocystis, beveger gjellelokkene raskt og står ofte i det mest oksygenrike vannet, dvs mot strømmen. Appetitten er nedsatt og syk fisk blir etter hvert lang og slank.
Obduksjonsfunnene er oftest sparsomme. I akutte tilfeller begynner fisken lett å blø fra gjellene hvis den stresses. Ved kroniske forandringer kan gjellene være misfarget og slimete. Leveren kan være misfarget, men det er ikke et gjennomgående trekk. Kroniske gjelleskader finnes ofte sammen med katarakt.
Diagnosen blir stilt ut fra histologiske funn på gjellene.
TILTAK
Det har vært forsøkt å behandle både med bad med formalin og antibakterielle løsninger i tillegg til at det er gitt antibakterielle kurer gjennom fôr. Det er så langt ikke rapportert noen positiv respons på disse behandlingene. I 1999 fikk syk fisk en immunstimulator tilsatt i fôret. Den syke fisken spiser som kjent lite eller ingenting, og det kunne ikke registreres noen positiv respons på dette heller.
Så lenge kunnskapen om sykdommen er så sparsom, er det nærmest umulig å sette i gang noen forebyggende tiltak. Vi kjenner ikke til om det er én eller flere mikrorganismer som gir gjellesykdommen , heller ikke om den smitter via fisk eller vann eller om det er andre miljøbetingede faktorer som kan framprovosere sykdommen.
Ut fra felterfaringer kan det se ut som enkelte lokaliteter er mer utsatt enn andre, men dette er ikke statistisk bevist.
Det er behov for forskningsinnsats for å finne årsak og mottiltak mot sykdommen.
Les også Intervet Agenda 9/05 som ligger som vedlegg under:
