Av: Freddy Jensen Publisert:6. januar 2005 Modifisert:10. juli 2007
HISTORIKK PD ble først kjent fra Skottland på slutten av 70 tallet, beskrevet i 1984 men først i 1990 ble det vist at det var en smittsom sykdom. Så i 1995 ble det avklart at sykdommen skyldtes et virus (Togavirus lignende agens), og viruset fikk navnet salmon pancreas disease virus (SPDV). Sykdommen ble første gang registrert her i landet i 1985. Den opptrer i første rekke i sjøfasen, selv om det eksperimentelt er vist at den kan fremkalles i ferskvann.
SYMPTOMER Det typiske er en nedsatt appetitt og en moderat øket dødelighet 5-7 måneder etter utsett i sjøen. Dette går gjerne over i en mer kronisk form med mye avmagret fisk.
Fra Irland er det rapportert om tilfeller med høy akutt dødelighet, såkalt 'sudden death syndrom' (SDS). Det er da også snakk om stor fisk. Dette har vi også sett i Norge, med meget høy vedvarende dødelighet i fiskegruppen.
Fra smitteforsøk tegner det seg et bilde av hvordan PD utvikler seg i et anlegg, en grafisk fremstilling viser dette ovenfor:
OBDUKSJON Ved undersøkelse av fisken finner man ikke noe spesielt utenpå. Skjærer man den opp, kan man se små blødninger i fettvev og noe klar væske i bukhulen. Det kan være litt svullen lever med fibrinbelegg (tegn på hjertesvikt). Se også bilde hvor det finnes litt fibrin på lever. Funn på kronisk syk fisk er avmagring og lite fett i bukhulen. Som man forstår er det lite typiske funn. IPN gir mye de samme funn som PD, men ikke fibrin på lever. Hjerte- og skjellettmuskelbetennelse (HSMB) er også en sykdom som vanskelig kan skilles fra PD ved en direkte undersøkelse.
Ved det som er beskrevet som SDS kan funnene være mer spesifikke med blod og blodkoagler i hjertesekk og bukhule, noe som skylles ruptur av hjertevegg og blodårer. Årsaken er at SPDV bryter ned muskulatur både i vanlig muskulatur og i hjertemuskulatur slik at denne ikke tåler trykket og vil sprenges. Fisken er da naturligvis mest utsatt ved håndtering og stress situasjoner. Hjertesprekk eller CMS gir lignende funn, men her ser man ofte større forandringer i bukhulen og en lever med grått belegg (fibrinpåleiring).
DIAGNOSE Diagnosen kan ikke stilles eksakt uten laboratorieundersøkelser. Den vil basere seg på funn fra histologiske snitt med forandringer i hjerte, pancreas og muskulatur spesielt. Real time-PCR, Immunhistokjemi og dyrking av virus inngår i en verifisering av diagnosen.
ØKONOMISK BETYDNING Det er sagt at sykdommen i første rekke er av betydning for tilveksten på fisken, men man skal også være klar over at slaktekvaliteten i sterk grad kan påvirkes pga forandringene som skjer i muskulaturen. Dette kan gi varierende innfarging og holdbarhet på fisken, og til røyking kan den være lite egnet.
TILTAK PD er tydeligvis smittsom og er i dag ein liste 3 sykdom. Som virussykdommer generelt, er det ikke spesielle behandlingstilbud. Stopp i fôring er tiltak fra Irland og Skottland og så starte forsiktig igjen etter noen dager. Det kan videre være et bra tiltak å prøve immunstimulerende fôrtilsetninger i en tidlig fase på fisk i anlegget som ennå ikke viser symptomer.
Forebyggende tiltak er svært viktig ved denne sykdommen, selv om vi pr. dags dato vet for lite om hvordan den smitter. Brakklegging, generasjonskille og gode hygieniske tiltak mhp. dødfiskhåndtering og slakting, foruten at man bør unngå flytting av fisk mellom lokaliteter, er nødvendig forholdsregler skal vi ha mulighet til å begrense skadeomfanget av denne sykdommen.
Fra en konferanse i Bergen i februar 2005 er det nevnt at lakselus kan være en mulig smitteoverfører. Altså ennå et godt argument for å holde fisken best mulig lusefri. Videre fra denne konferansen er det nevnt at størrelse på utsett pr. merd, at fisk er vaksinert mot IPN og at lav sjøvannspromille, < 25o/oo, kan ha betydning. (Anne Berit Olsen ved Veterinærinstituttet i Bergen). Fra andre på denne konferansen ble det understreket at oppfølging av brønnbåter og brakklegging er av stor betydning.
Utvikling av vaksine er i gang, men så langt har det vært en del praktiske og effektmessige problem. Intervet Norbio har hatt en vaksine ute til utprøving. Resultatene har så langt ( febuar 2005) ikke vært overbevisende. I følge produsenten kan dette skyldes at vaksineringen ikke har skjedd optimalt. Det bør nemlig vaksineres med PD komponenten 14 dager før den tradisjonelle vaksinen, og det er nok problematisk å ta opp fisken 2 ganger for vaksinering. Fisk satt ut i 2006 var for en stor del vaksinert på foreskreven måte. Det gjennstår å se den fulle effekt av dette.
En ny generasjon vaksine blir nå prøvd på markedet (Juni 2007).
Les også Intervet Agenda nr. 8/05: Ligger som vedlegg under.
PD-fôr: De siste månedene har både Ewos og Skretting presentert nyheter som de kaller PD-fôr. Felles er at de skal stimulere fiskens immunapparat og hjelpe til med å reparere skader som har oppstått pga. PD-viruset. Effekten av dette gjenstår å se. Så langt er det lite praktisk erfaring og dokumentasjon.
Her følger EWOS sitt foredrag om deres PD fôr (gjengitt med tillatelse fra Ewos). Ligger som vedlegg under.
Freddy Jensen hadde gjennomgang av eventuelle tiltak mot PD på Stord 2007. Ligger som vedlegg under.
Typisk utbrudd av PD i et anlegg, fisken står apatisk på strømmen.
